Takk og amen for ramen

Koie Ramen i Torggata har fått en avlegger ved Munchmuseet - og Oslo-folk står i kø for å få suppe i sentrum.

En draktkledd dame ser ut som om hun kommer rett fra jobb i nabolaget. Tre par i 50-årene har ganske sikkert gjort Munchmuseet, handleposen avslører dem. Fire-fem hutrende ungdommer er kanskje studenter: Køen inn til Koie Ramen Munch strekker seg ut i smuget ved Operagaten, også på en kjølig hverdagsettermiddag.

Det er på ingen måte fristende å stille seg bakerst der den sure vinden får godt tak. Men ramen er vel så mye fast food som hamburgerne i nabolokalet, så det er grunn til å tro at ventetiden likevel blir kort.

De siste minuttene får vi stå inne i varmen ved døren med god oversikt over det åpne, nesten sterile lokalet, med finérvegger helt uten dekorasjoner, skarpt lys, betonggulv, høye bord, barkrakker uten ryggstø: Ramen-sjappa ved Munchmuseet ligner til forveksling sin eldre søster ved Torggata. Her er alt designet for at du skal sette deg, bestille, spise, drikke og så gå igjen – så nestemann i køen kan gjøre det samme.